Kinesiotape: har teipen effekt?

Hva er kinesiotape?

Kinesiotape er en elastisk bomullsteip med akryllim som settes rett på huden. Den kan strekkes til den er 30–40 prosent lengre enn i hvile, den tåler dusj, og den kan sitte i tre til fem dager. Teipen ble utviklet av den japanske kiropraktoren Kenzo Kase på 1970-tallet, og den ble kjent for folk flest da idrettsutøvere bar den i fargerike mønstre under OL i 2008.

De som selger teipen og holder kurs i den, hevder at den:

• løfter huden, slik at blod og lymfe får bedre plass under den
• demper smerte
• aktiverer en svak muskel eller roer ned en stram, alt etter hvilken retning den settes i
• støtter leddet uten å begrense bevegelsen
• får hevelse og blåmerker til å gå fortere ned

Fargene har ingen betydning, for det er den samme teipen i alle farger.

Kinesiotape er noe annet enn stiv, uelastisk sportsteip. Sportsteipen holder mekanisk igjen på et ledd, og for den finnes det dokumentasjon ved enkelte skader.

Har kinesiotape effekt?

Teipen er undersøkt i mange små forsøk, og de systematiske oversiktene lander på omtrent det samme.

To funn forklarer hvorfor forskerne er skeptiske til teorien bak teipen:

• Retningen har ikke noe å si. Forsøk som har satt teipen «aktiverende» og «hemmende» på samme muskel, finner ingen forskjell i styrke eller muskelaktivitet.
• Strekket har heller ikke noe å si. I et forsøk på personer med langvarige korsryggsmerter ga teip med strekk, som lager de kjente rynkene i huden, ikke bedre resultat enn samme teip lagt på uten strekk.

Dermed står lite igjen av forklaringen om at teipen løfter huden og styrer muskelen.

Dokumentasjonen er best, men fortsatt svak, for kortvarig smertelindring ved smerter i skulder, kne og korsrygg. Der er forskjellen i snitt mindre enn det som regnes som merkbart for den enkelte, og den varer ikke lenger enn dagene teipen sitter på.

Hvorfor kjennes det likevel bedre med teip?

Mange kjenner en forskjell, og den er ikke innbilt. Forklaringene er de samme som for annen teip:

• Berøring demper smerte. Trykk og drag i huden konkurrerer med smertesignalene på vei til hjernen, slik det gjør når du gnir på et sted du har slått.
• Forventning demper smerte. Den som regner med at teipen hjelper, kjenner mindre smerte, og fargerik teip satt på av en behandler gir sterk forventning.
• Teipen minner deg på området. Du kjenner draget når du beveger deg, og mange bruker kroppsdelen litt mer bevisst.
• De fleste plager blir bedre av seg selv de første dagene og ukene, og da får teipen æren.

Av dette følger at en hudvennlig teip til en brøkdel av prisen trolig ville gitt deg omtrent det samme.

Når er stiv sportsteip eller støtte et bedre valg?

Trenger du at noe holder mekanisk igjen, er kinesiotape feil verktøy.

• Ankelen etter overtråkk: Ankelstøtte med snøring eller uelastisk sportsteip gir færre nye overtråkk og brukes i idrett i 6–12 måneder etter skaden. Kinesiotape gir ikke denne støtten. Øvelsene står i artikkelen om ustabil ankel.
• Smerter rundt kneskåla: Stiv teip som holder kneskåla litt inn mot midten, demper smerten under trening på kort sikt hos mange. En fysioterapeut kan vise deg hvordan den legges, og plagen er beskrevet i artikkelen om patellofemoralt smertesyndrom.
• Hælsmerter og en fotbue som synker sammen: Stiv teip under fotbuen kan dempe smerten den første uka eller to. Framgangsmåten står i artikkelen om teip mot beinhinnebetennelse, og hælsmertene er forklart i artikkelen om plantar fascitt.

Ingen teip gjør vevet sterkere, så bruk den bare i tillegg til øvelsene.

Slik setter du på kinesiotape hvis du vil prøve

Kjennes det bedre med teipen, er det ingen grunn til å la være. En rull på fem meter koster rundt 100–200 kroner og rekker til mange påsettinger. Slik får du den til å sitte:

1. Vask huden med såpe og vann, og tørk godt. Krem, olje og svette gjør at limet slipper. Klipp vekk tett hår.
2. Mål opp remsen mens muskelen er strukket, og klipp hjørnene runde, så løsner den ikke i kantene.
3. Riv papiret av de første fem centimeterne, og fest den enden uten strekk.
4. Hold kroppsdelen i strukket stilling, og legg midten av remsen på med lett strekk. Teipen ligger allerede med omtrent 10 prosent strekk på papiret, så det holder å legge den på uten å dra.
5. Fest de siste fem centimeterne uten strekk.
6. Gni over teipen i noen sekunder. Limet fester bedre når det blir varmt.
7. Vent 30–60 minutter før du svetter eller dusjer.

Over et ømt sted i en muskel legger du remsen langs muskelen. Vil du ha mer, legger du en kort remse på tvers over det ømmeste punktet. Mønstrene i kursbøkene er mange, men siden retning og strekk ikke endrer resultatet, kan du holde deg til det enkle.

Etter dusj klapper du teipen tørr med et håndkle. Bruk ikke hårføner, for varmen gjør limet vanskeligere å få av. Når teipen skal av, drar du den rolig i hårretningen mens du holder huden igjen med den andre hånda. Olje eller såpevann løser limet.

Sett ikke teip på sår, solbrent hud, eksem eller infisert hud. Har du reagert på plaster før, tester du en liten bit på innsiden av underarmen i et døgn først.

Hva gjør du selv som virker bedre enn teip?

De fleste plagene folk teiper, er belastningsskader. De blir bra når belastningen legges på et nivå vevet tåler, og deretter økes gradvis med styrketrening over 8–12 uker. Hovedregelen er at smerte opp til 3 av 10 under aktiviteten er greit når den er tilbake til utgangspunktet neste morgen, på en skala der 0 er ingen smerte og 10 er den verste du kan tenke deg. Regelen er forklart i artikkelen om smerte under opptrening, og årsakene i artikkelen om belastningsskader.

Bruk den samme grensen med og uten teip. Demper teipen smerten med ett til to trinn på skalaen, er det lett å gjøre mer enn vevet tåler. Ta derfor morgensjekken uten teip hvis du er i tvil.

Hvor lenge varer virkningen, og hvor lenge kan teipen sitte?

Teipen kan sitte i tre til fem dager. Etter det slipper limet, og huden har godt av et døgn uten før du setter på en ny remse. Den smertedempende virkningen er målt de første dagene og er borte når teipen er av. Ingen forsøk viser at en plage går fortere over med teip enn uten.

Gi teipen en prøveperiode på én til to uker. Merker du ingen forskjell da, kan du legge den bort. Trenger du teip i mer enn fire til seks uker for å kunne trene, bør du få plagen undersøkt i stedet for å kjøpe en ny rull.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Ta av teipen hvis det klør eller svir under den. Bestill legetime hvis huden er rød og har blemmer som ikke gir seg på et par dager, eller hvis utslettet brer seg utenfor der teipen satt. Det kan være kontaktallergi mot limet.

Teip skal ikke brukes til å holde ut med en skade som trenger undersøkelse. Dra til legevakta samme dag hvis:

• du ikke klarer fire skritt på foten etter et overtråkk, eller det er ømt rett på knokkelen ved ankelknokene
• et ledd er rødt, varmt og hovent, særlig sammen med feber
• leggen er hoven, varm og øm, for det kan være blodpropp
• du kjente et smell i en muskel eller sene og har et søkk eller en kul der etterpå
• du har fått ny kraftsvikt i en arm eller et bein

Smerte på ett punkt på en knokkel som øker fra økt til økt, kan være tretthetsbrudd. Da skal belastningen ikke gi smerte, og du bestiller legetime før du trener videre.

Bestill time hos fysioterapeut hvis smerten ikke er tydelig bedre etter to til tre uker med tilpasset belastning, hvis den kommer tilbake hver gang du trapper opp, eller hvis du vil lære stiv teiping av ankel, kne eller fot. Du trenger ikke henvisning.

Vanlige spørsmål