Reise-seg-testen og andre funksjonstester for eldre
Reise-seg-testen går ut på å reise seg fra en stol så mange ganger du klarer på 30 sekunder uten å bruke armene, og den viser om beina er sterke nok til hverdagen. Sammen med ganghastighet, balanse og testen reise seg og gå gir den et bilde av funksjonen på ti minutter. Grensene i artikkelen kommer fra amerikansk og europeisk faglitteratur og er ikke kontrollert mot en norsk offisiell kilde.
Hvilke funksjonstester for eldre brukes mest?
En funksjonstest for eldre måler om kroppen klarer det hverdagen krever, altså å reise seg, gå og holde balansen. Fysioterapeuter og kommunenes hjemmetjenester bruker noen få enkle tester, og du kan ta alle med en stol, en stoppeklokke og et målebånd.
| Test | Hva den måler | Hva du trenger |
|---|---|---|
| Reise-seg-testen på 30 sekunder | Styrke og utholdenhet i beina | Stol uten armlener |
| Reise seg fem ganger | Styrke og hurtighet i beina | Stol uten armlener |
| Ganghastighet over 4 meter | Gangfunksjon | 4 meter fritt gulv |
| Balanse i tre fotstillinger | Stående balanse | En benk å støtte seg til |
| Reise seg og gå (TUG) | Reising, gange og vending samlet | Stol med armlener og 3 meter gulv |
De tre i midten utgjør til sammen SPPB (Short Physical Performance Battery), som gir en poengsum fra 0 til 12.
Ha en annen person til stede når du tester. Sett stolen inntil en vegg så den ikke glir, bruk stødige sko, og stopp hvis du blir svimmel eller får vondt i brystet.
Slik tar du reise-seg-testen
- Bruk en stol uten armlener med setet omtrent 43 centimeter over gulvet. En vanlig kjøkkenstol er som regel riktig.
- Sitt midt på setet med føttene flatt i gulvet og armene i kryss over brystet.
- Start klokka, reis deg til du står helt oppreist, og sett deg igjen.
- Gjenta så mange ganger du klarer på 30 sekunder, og tell antall ganger du står helt oppe.
- Er du mer enn halvveis oppe når tida er ute, teller den siste med.
Etter protokollen blir resultatet null hvis du må bruke armene for å komme opp. Hjemme er det nyttigere å telle likevel og skrive ned at armene var med, så du har noe å sammenligne med neste gang.
Tabellen viser grensene som brukes mest. Færre repetisjoner enn tallet regnes som svak beinstyrke for alderen og som et tegn på økt fallrisiko.
| Alder | Menn | Kvinner |
|---|---|---|
| 60–64 år | 14 | 12 |
| 65–69 år | 12 | 11 |
| 70–74 år | 12 | 10 |
| 75–79 år | 11 | 10 |
| 80–84 år | 10 | 9 |
| 85–89 år | 8 | 8 |
| 90–94 år | 7 | 4 |
Grensene kommer fra fallforebyggingsmateriellet STEADI fra de amerikanske helsemyndighetene (CDC), som bygger på målinger av amerikanske eldre gjort av Rikli og Jones. Vi har ikke kontrollert tallene mot kilden, og vi kjenner ikke til noen norsk offisiell tabell for testen.
Ligger du to eller flere over grensen, er beinstyrken grei for alderen. Ligger du rett på grensen, er det grunn til å begynne med styrketrening for beina nå. Evnen til å reise seg faller nemlig fra år til år uten trening.
Reise seg fem ganger: samme test på tid
I denne varianten måler du hvor mange sekunder du bruker på å reise deg fem ganger, med armene i kryss og så fort du trygt klarer. Klokka stopper når du står oppreist for femte gang.
Under omtrent 11 sekunder er bra. Den europeiske arbeidsgruppen for sarkopeni (tap av muskelmasse og styrke hos eldre) bruker mer enn 15 sekunder som tegn på lav muskelstyrke. Klarer du ikke fem reisninger uten armene, er det et resultat i seg selv, og da bør du få hjelp til å legge opp treningen.
Velg 30-sekunderstesten når du skal følge din egen framgang. Den skiller bedre mellom folk som er i god form, og den gir et tall også til den som bare klarer to eller tre.
Ti reisninger på tid
Diakonhjemmet sykehus har et skjema for en tredje variant, Timed-Stands Test, som vi leste 10. oktober 2026. Der tas tida på ti reisninger fra en stol med ryggstøtte og 45 centimeter setehøyde. Skjemaet oppgir normalverdier for friske fra 20 til 85 år. Tabellen viser tallene fra 60 år, i sekunder.
| Alder | Kvinner, gjennomsnitt | Kvinner, øvre grense | Menn, gjennomsnitt | Menn, øvre grense |
|---|---|---|---|---|
| 60 år | 17,6 | 22,6 | 16,6 | 20,1 |
| 65 år | 18,4 | 23,5 | 17,6 | 21,1 |
| 70 år | 19,3 | 24,3 | 18,5 | 22,0 |
| 75 år | 20,1 | 25,2 | 19,5 | 23,0 |
| 80 år | 20,9 | 26,1 | 20,5 | 24,0 |
| 85 år | 21,8 | 27,0 | 21,5 | 25,0 |
En frisk kvinne på 70 år bruker altså 19,3 sekunder i gjennomsnitt, og bruker hun mer enn 24,3 sekunder, ligger hun over den øvre grensen for friske. Skjemaet er merket 2004. Det sier ikke hvilken undersøkelse tallene bygger på, hva den øvre grensen er statistisk, eller hvordan armene skal holdes. Bruk derfor tallene som en pekepinn og ikke som norske normtall.
SPPB: balanse, gange og reising i én poengsum
SPPB ble utviklet ved det amerikanske aldringsinstituttet (National Institute on Aging) i 1990-årene og brukes mye i norsk eldreomsorg. Hver av de tre delene gir 0 til 4 poeng.
Balansen testes i tre stillinger som holdes i 10 sekunder hver: føttene samlet, den ene foten et halvt steg foran den andre (semitandem), og hæl mot tå på en linje (tandem). Gangen testes over 4 meter i vanlig tempo, med stokk eller rullator hvis du bruker det til daglig. Du går to ganger, og den raskeste tida teller. Reisingen er de fem reisningene på tid, etter at du først har vist at du klarer én.
| Poeng | Balanse | 4 meter gange | Fem reisninger |
|---|---|---|---|
| 4 | Tandem i 10 sekunder | Under 4,82 sekunder | Under 11,2 sekunder |
| 3 | Tandem i 3–9 sekunder | 4,82–6,20 sekunder | 11,2–13,6 sekunder |
| 2 | Semitandem i 10 sekunder, tandem under 3 | 6,21–8,70 sekunder | 13,7–16,6 sekunder |
| 1 | Bare samlede føtter i 10 sekunder | Over 8,70 sekunder | 16,7–60 sekunder |
| 0 | Klarer ikke samlede føtter | Klarer ikke | Klarer ikke, eller over 60 sekunder |
Summen leses vanligvis slik: 10–12 poeng er god funksjon, 7–9 er lett nedsatt, 4–6 er moderat nedsatt, og 0–3 er betydelig nedsatt. En endring på ett poeng regnes som en reell endring.
Oppbygningen av testen er kontrollert mot en fagartikkel om den norske utgaven av SPPB (Olsen og Bergland, BMC Geriatrics 2017), og ikke mot en norsk offisiell kilde. Fagartikkelen bekrefter de tre delene, summen på høyst 12 poeng, 4 poeng for tandem i 10 sekunder og 1 poeng for samlede føtter i 10 sekunder uten å klare semitandem. Gange og reising får poeng etter hvor lang tid du bruker, men sekundgrensene i tabellen står ikke i det vi har lest, og de er derfor ikke kontrollert. Fagartikkelen viser dessuten til tidligere forskning der 9 poeng skiller skrøpelige eldre fra andre, og der 10 poeng eller lavere kan forutsi at bevegeligheten senere blir dårligere. Ligger du på 9 eller 10 poeng, har du derfor grunn til å trene styrke og balanse, selv om summen ikke er lav.
Gangtesten kan du lese alene. Del 4 på antall sekunder, så får du farten i meter per sekund. 1,0 meter per sekund eller mer, altså 4 sekunder eller mindre, er bra for eldre. Under 0,8 meter per sekund, altså mer enn 5 sekunder, brukes som tegn på nedsatt funksjon. Fagartikkelen om den norske utgaven viser til en lavere grense for svekket helse og fysisk funksjon, under 0,6 meter per sekund, altså mer enn omtrent 6,7 sekunder.
Norske referanseverdier for SPPB er publisert fra Tromsøundersøkelsen. Vi har ikke fått lest tallene, og derfor viser tabellen bare poengreglene.
Reise seg og gå: testen som fanger opp fallrisiko
Reise seg og gå kalles TUG etter det engelske navnet Timed Up and Go. Den setter sammen det meste som går galt før et fall: å komme seg opp, sette fart, snu og sette seg kontrollert.
- Sett en stol med armlener inntil veggen, og merk en strek på gulvet 3 meter foran stolen.
- Sitt med ryggen mot stolryggen. Bruk skoene og ganghjelpemidlet du bruker til vanlig.
- Start klokka på «gå». Reis deg, gå i vanlig tempo til streken, snu, gå tilbake og sett deg.
- Stopp klokka når du sitter igjen.
Friske eldre bruker som regel under 10 sekunder. Bruker du 12 sekunder eller mer, regnes risikoen for fall som økt. Legg også merke til hvordan det går. Korte, subbende steg, mange små steg i vendingen og dump ned i stolen forteller like mye som tida.
Hvor ofte bør du teste, og hva gjør du med resultatet?
Test før du begynner å trene, og igjen etter seks og tolv uker. Bruk samme stol, samme sko og samme tid på dagen. To repetisjoner flere i reise-seg-testen er en merkbar bedring, mens én opp eller ned kan være tilfeldig.
Hva du gjør videre, kommer an på hvor du ligger:
- Under grensen i reise-seg-testen: tren beina tre dager i uka. Øvelsene med stol, strikk og trappetrinn står i treningsprogram for seniorer, og veien videre til tyngre motstand står i styrketrening for eldre.
- Mindre enn 10 sekunder i tandemstilling: legg til balanseøvelser de samme dagene. Stigen fra hæl mot tå til ettbeinsstående er forklart i balansetrening: øvelser for alle aldre.
- 12 sekunder eller mer på reise seg og gå: tren både styrke og balanse, slik det er satt opp i fallforebygging: øvelser som virker.
- Over alle grensene: fortsett med det du gjør, og test igjen om et halvt år. Vil du ha flere mål på formen, er grepsstyrketesten den neste å ta.
Mange merker etter fire til seks uker at det er lettere å reise seg og gå i trapper. Balansen bruker lengre tid, og der kommer tydelig bedring ofte etter åtte til tolv uker.
Når bør du til lege eller fysioterapeut?
Bestill time hos fysioterapeut når du har falt to ganger eller mer det siste året, når du ligger under grensen på flere av testene, eller når du ikke kommer opp av stolen uten armene. Du trenger ikke henvisning, og framgangsmåten står i når bør du gå til fysioterapeut?.
Bestill time hos fastlegen når
- du har falt uten å vite hvorfor, eller har besvimt
- du blir svimmel hver gang du reiser deg
- resultatene har falt tydelig på noen uker eller måneder
- du er blitt ustø etter å ha begynt på en ny medisin
Ring 113 ved brå ustøhet sammen med skjevt ansikt, lammelse i en arm eller et bein, talevansker eller dobbeltsyn.
Vanlige spørsmål
Kan jeg ta testene alene?
Ha helst en annen person i rommet, særlig første gang og i balansetesten. Sett stolen mot veggen, og stå ved en kjøkkenbenk når du tester balansen. Har du falt det siste året, tar du testene sammen med en fysioterapeut.
Hva om knærne gjør vondt når jeg reiser meg?
Da tar du testen i det tempoet smerten tillater, og skriver ned at knærne begrenset deg. Smerte opp til 5 av 10 er akseptabelt ved artrose så lenge den har roet seg innen et døgn. Blir tallet lavt på grunn av smerte og ikke styrke, er det likevel beina som bør trenes.
Gjelder grensene for meg som er under 60 år?
Tabellen for 30-sekunderstesten begynner på 60 år, og for den testen har vi ikke tall for yngre. Er du under 60 og ligger under tallet for 60–64 år, er beinstyrken svakere enn den bør være for alderen. Da bør styrketrening for beina inn i uka nå. Skjemaet fra Diakonhjemmet sykehus for ti reisninger på tid har verdier fra 20 år, og for friske på 50 år er gjennomsnittet 15,9 sekunder for kvinner og 14,7 for menn.
Betyr høyden på stolen noe?
Ja. En lav stol eller sofa gjør testen tyngre, og en høy stol gjør den lettere. Bruk derfor samme stol hver gang, og mål gjerne setehøyden første gang, så du kan finne en lik stol et annet sted.
Hvem bruker disse testene?
Fysioterapeuter, fastleger og kommunenes hjemmetjenester bruker dem til å følge funksjonen over tid og til å vurdere fallrisiko. Tar du testene selv, kan du ta med tallene til timen. Da har behandleren et utgangspunkt.
Kilder
- Diakonhjemmet sykehus: Timed-Stands Test (skjema for ti reisninger fra stol, merket NRRK 2004)Sjekket 10. oktober 2026
- Olsen og Bergland (2017): Reliability of the Norwegian version of the short physical performance battery in older people with and without dementia, BMC Geriatrics 17, 124Sjekket 10. oktober 2026