Vekstsmerter og belastningsskader hos barn som trener mye

Vekstsmerter eller belastningsskade?

De to blandes ofte, fordi begge rammer barn i vekst og begge gir vondt i beina. De har likevel lite med hverandre å gjøre. Tabellen viser hvordan du skiller dem, og hvilke tegn som verken passer med det ene eller det andre.

Hva er vekstsmerter, og hva hjelper?

Vekstsmerter, som også kalles voksesmerter, er anfall av verk i beina hos barn mellom 3 og 12 år. Barnet våkner og gråter, eller klager når det skal legge seg. Smerten varer fra noen minutter til et par timer, og neste morgen løper barnet som vanlig. Anfallene kommer i perioder, med dager eller uker uten smerter mellom.

Navnet er misvisende. Smertene sitter ikke i vekstsonene, og de er ikke vanligst i årene barnet vokser fortest. Årsaken er ukjent. Noen foreldre merker at anfallene kommer oftere etter svært aktive dager, men trening skader ikke, og barnet skal ikke trene mindre av den grunn.

Det som hjelper, er massasje av leggene og lårene, en varmeflaske og at en voksen sitter hos barnet til det går over. Spør på apoteket hvis du lurer på smertestillende. Vekstsmerter gir aldri halting, hevelse eller smerte i ett bein alene. Ser du noe av dette, er det noe annet.

De vanligste belastningsskadene hos barn

Hos voksne er det oftest selve sena som blir overbelastet. Hos barn er det svakeste punktet stedet der sena fester seg på knokkelen. Der ligger en vekstsone av brusk, og den tåler mindre drag enn både sena og det ferdige beinet. Disse plagene kalles apofysitter.

Mer om de to vanligste står i artiklene om Severs sykdom og Schlatters.

Barn får også belastningsskader i selve skjelettet. Beinhinnebetennelse blir vanlig fra 12–13-årsalderen og er omtalt i artikkelen om beinhinnebetennelse hos barn og unge. Tretthetsbrudd gir smerte i ett punkt og vondt ved hinking. I korsryggen kan et tretthetsbrudd i virvelbuen gi smerter som øker når ryggen bøyes bakover, særlig hos turnere, stupere og fotballspillere. Det heter spondylolyse.

Hvorfor får barn som trener mye, belastningsskader?

Forklaringen har to deler. Den første er veksten. I vekstspurten, som i snitt topper seg rundt 12 år hos jenter og 14 år hos gutter, blir knoklene raskt lengre. Skjelettet blir lengre før det blir tettere, og i et år eller to tåler både knokler og senefester forholdsvis mindre enn før og etter.

Den andre delen er mengden. Dagens unge utøvere har ofte klubblag, kretslag, skolelag og egentrening samtidig, og ingen av trenerne ser summen. Barn som bare driver én idrett hele året, får flere belastningsskader enn barn som driver flere, også når timetallet er likt. Samme bevegelse gjentas da tusenvis av ganger på de samme senefestene. De generelle mekanismene er forklart i artikkelen om belastningsskader.

Hva gjør dere selv?

Målet er å finne en mengde senefestet tåler, og holde barnet i aktivitet. Full pause i månedsvis er sjelden nødvendig ved apofysitter, og barn som tas helt ut, mister både form og lag.

• Bruk en skala fra 0 til 10, der 0 er ingen smerte og 10 er den verste barnet kan tenke seg. Barn fra åtte til ni år klarer som regel å sette et tall. Opp til 3 under aktivitet er greit når stedet er som før neste morgen.
• Er smerten 4–5 av 10, halverer dere løping og hopping i én til to uker.
• Halter barnet, er det ingen løping og hopping før det går normalt igjen. Det tar som regel noen dager til to uker.
• Kutt først det som teller minst. Det er ofte det ekstra laget, turneringen med fire kamper på en helg og hoppingen på trampolina hjemme.
• La barnet være med på delene av treningen som ikke gjør vondt, som pasninger, teknikk og styrkeøvelser.
• Bytt de tapte øktene med sykling eller svømming to til tre ganger i uka i 30–45 minutter.
• Legg is på stedet i 10–15 minutter etter trening hvis det lindrer.
• Gi ikke smertestillende for at barnet skal klare en kamp. Smerten er det dere styrer etter.
• Trapp opp igjen over to til fire uker når barnet har hatt en uke uten smerter i hverdagen. Legg til én ting om gangen.

Rådene gjelder plagene i tabellen over. Ved smerte i ett punkt på knokkelen, ryggsmerter ved bakoverbøy eller brå smerte med smell gjelder de ikke, og da skal barnet undersøkes først.

Hvor mye trening er for mye?

Det finnes ingen eksakt grense, men disse tommelfingerreglene fanger de fleste som trener for mye:

• Organisert trening bør ikke utgjøre flere timer i uka enn barnet er år gammelt. En tolvåring bør altså ha høyst tolv timer, kamper medregnet.
• Minst én dag i uka uten organisert trening, og helst to for barn under 15 år.
• To til tre måneder i året borte fra hovedidretten, gjerne fordelt på flere perioder.
• Flere idretter fram til tenårene.
• Høyst to til tre harde økter i uka.

Mål høyden til barnet hver tredje måned. Har barnet vokst to centimeter eller mer siden sist, er det i en rask vekstperiode. Da holder dere mengden hopp og sprint jevn, og sier nei til nye lag og ekstra turneringer til veksten roer seg. Lagidretter har oppvarmingsprogrammer som gir færre skader, og de er beskrevet i artikkelen om skadeforebygging i fotball og håndball.

Søvn og mat hører med. Tenåringer trenger 8–10 timer søvn, og et barn som trener mye og spiser lite, bygger svakere skjelett.

Hvor lang tid tar det?

Vekstsmerter kommer og går over måneder eller år, og de slutter før tenårene. Apofysitter blir som regel klart bedre i løpet av to til åtte uker med tilpasset belastning, og de fleste er tilbake i full trening innen to til tre måneder. Plagen kan likevel komme av og på i ett til to år, ofte når barnet vokser fort eller sesongen er på det travleste. Den slutter når vekstsonen lukker seg, og vekstskivene lukker seg i 14–16-årsalderen hos de fleste jenter og i 16–18-årsalderen hos de fleste gutter.

Apofysitter gir ingen varig skade og gjør ingen lavere. Tretthetsbrudd og spondylolyse tar lengre tid, ofte tre måneder eller mer, og de krever opplegg fra lege og fysioterapeut.

Når bør barnet til lege eller fysioterapeut?

Dra til legevakta samme dag hvis:

• barnet ikke vil støtte på beinet
• barnet har feber sammen med smerter i et bein eller et ledd
• et ledd er hovent, rødt eller varmt
• det kom en brå smerte med smell i hofta, bekkenet eller kneet under sprint, spark eller hopp
• et ledd hovner opp like etter en vridning

Bestill legetime i løpet av få dager hvis:

• barnet halter i hverdagen, og det ikke er bedre etter en uke med ro
• barnet har vondt om natta i ett bein, eller smerten fortsatt er der om morgenen
• det gjør vondt i ett punkt på en knokkel, og det er vondt å hinke
• barnet er stivt i over en halv time om morgenen, eller har vondt i flere ledd
• barnet har vondt i kneet eller lysken og halter, uten at kneet er ømt eller hovent. Da bør hofta undersøkes, for en glidning i vekstskiva øverst i lårbeinet gir ofte smerter som kjennes i kneet
• en ungdom har hatt ryggsmerter ved bakoverbøy i mer enn to til tre uker
• barnet er blekt, slapt, går ned i vekt eller får blåmerker uten grunn
• en jente som trener mye, ikke har fått menstruasjon ved 15 år, eller den har vært borte i tre måneder
• en plage som ligner på dem i tabellen, ikke er bedre etter to til tre uker med rådene over

Fysioterapeut er til hjelp når diagnosen er kjent og plagen stadig kommer tilbake. Fysioterapeuten kan lage en plan for uka sammen med barnet og trenerne, og dere trenger ikke henvisning.

Vanlige spørsmål