Hopp til innholdet
Innhold
Innhold

Severs sykdom: hælsmerter hos barn som driver idrett

Skade·7 min lesetid

Severs sykdom er en irritasjon i vekstsonen bakerst på hælbeinet, og den er den vanligste årsaken til hælsmerter hos barn mellom 8 og 15 år som løper og hopper mye. Tilstanden er ufarlig og går over av seg selv, men den kan gjøre vondt i perioder over flere måneder. Barnet trenger sjelden full pause, og det holder som regel å dempe løping og hopping til smerten er lav, legge en hælkopp i skoene og trappe opp igjen når barnet løper uten å halte.

Hva er Severs sykdom?

Hælbeinet hos barn er ikke ferdig forbenet. Bakerst på hælen ligger en egen beinkjerne, og den er festet til resten av hælbeinet med en skive av brusk. Denne skiva er vekstsonen (apofysen). Akillessena fester seg på beinkjernen ovenfra, og den kraftige senehinna under foten (plantarfascien) drar i den nedenfra. I tillegg tar den imot støtet hver gang hælen treffer bakken. Brusk tåler mindre drag og støt enn både sene og ferdig bein. Blir belastningen større enn vekstsonen er vant til, blir den irritert og øm. Det er dette som kalles Severs sykdom, eller kalkaneal apofysitt på fagspråket.

Navnet skremmer mer enn det bør. Severs er en belastningsplage i en vekstsone, på linje med Schlatters i kneet, og ingen sykdom i vanlig forstand. Den gir ikke varig skade på hælen, og den endrer ikke hvordan foten vokser. I 14–16-årsalderen vokser beinkjernen sammen med resten av hælbeinet, og da kan plagen ikke oppstå lenger.

Severs rammer barn i årene rundt vekstspurten. Jenter får det oftest mellom 8 og 13 år og gutter mellom 10 og 15, fordi jenter kommer tidligere i puberteten. Plagen er vanligst i fotball, håndball, basketball, friidrett, turn og dans. Resten av artikkelen er skrevet til deg som er forelder eller trener.

Symptomer på Severs, og hva det kan forveksles med

Barn forklarer sjelden nøyaktig hvor det gjør vondt, så se etter disse tegnene:

  • Barnet har vondt bakerst og nederst på hælen under og etter løping og hopping.
  • Barnet halter eller går på tå etter trening og kamp.
  • Hælen er stiv og øm de første stegene om morgenen etter en hard dag.
  • Det gjør vondt når du klemmer bakerste del av hælbeinet fra begge sider med tommel og pekefinger.
  • Ofte er begge hælene vonde, den ene gjerne mer enn den andre.
  • Hælen ser normal ut, uten hevelse, rødme eller varme.
  • Smerten gir seg med hvile, og barnet sover uten smerter.

Lege eller fysioterapeut kjenner igjen Severs på historien og på klemmetesten. Røntgen trengs vanligvis ikke. Vekstsonen ser ofte oppstykket og tett ut på bildet også hos barn uten smerter, og derfor brukes røntgen bare til å utelukke andre tilstander.

Flere andre tilstander gir vondt i hælen, og de fleste av dem er sjeldne hos barn.

Tilstand Hvor og når det gjør vondt Kjennetegn
Severs Bakerst og nederst på hælen, ved løp og hopp Ømt ved klem fra sidene, ofte begge hæler, 8–15 år
Tretthetsbrudd i hælbeinet I hele hælen, etter hvert også ved gange og i hvile Blir verre uke for uke selv om barnet trener mindre. Sjelden hos barn
Akillessmerter To til seks centimeter over hælen, i selve sena Sena er øm og kan være fortykket. Uvanlig før tenårene
Støtskade i hælputa Midt under hælen Kom etter ett bestemt hopp ned fra høyde eller en landing på en hard kant
Plantar fascitt Under hælen og fram mot fotbuen, verst de første stegene om morgenen Vanlig hos voksne, sjelden hos barn
Leddbetennelse eller infeksjon Hælen eller ankelen er hoven, varm eller rød Feber, morgenstivhet i over en halv time eller smerter uten sammenheng med aktivitet

Vekstsmerter er noe annet enn Severs. De sitter i legger og lår, kommer om kvelden og natta, og har ingen sammenheng med trening. Forskjellen er forklart i artikkelen om vekstsmerter og belastningsskader hos barn som trener mye.

Hvorfor får barn som driver idrett vondt i hælen?

Severs oppstår når en vekstsone som tåler lite, møter mye løping og hopping. Tre forhold virker sammen.

Det første er veksten. I vekstspurten blir leggbeina raskt lengre, og en vanlig forklaring er at leggmusklene og akillessena ikke rekker å følge med, slik at draget i hælen øker. Forklaringen er ikke godt dokumentert, men mange barn med Severs har stramme legger. Samtidig blir barnet tyngre og raskere, og da blir hvert hælisett hardere.

Det andre er mengden. Plagen kommer typisk ved sesongstart etter ferie, under cuper med mange kamper på få dager, og når barnet går på to lag eller driver to idretter samtidig. Harde underlag som kunstgress, asfalt og hallgulv gir mer støt enn gress og grus.

Det tredje er skoene. Fotballsko har tynn såle, ingen heving under hælen og en knott rett under hælbeinet. Turn og dans foregår barbeint på harde matter og gulv. Utgåtte joggesko og flate fritidssko uten demping gir det samme.

Hva gjør dere selv mot Severs?

Målet er å få ned støt og drag i hælen i noen uker uten å ta barnet ut av idretten. I forsøk der barn enten fikk hælkile, øvelser hos fysioterapeut eller bare råd om å tilpasse aktiviteten, ble alle gruppene klart bedre i løpet av tre måneder. Velg derfor de tiltakene som er enklest å gjennomføre hos dere.

Styr mengden etter smerten. Bruk en skala fra 0 til 10, der 0 er ingen smerte og 10 er den verste barnet kan tenke seg. Slik smerte tolkes under opptrening generelt, står i artikkelen om hvor vondt som er greit.

Slik har barnet det Hva dere gjør
Ingen smerte, eller opp til 3 av 10 under aktivitet, og hælen er som før neste morgen Vanlig trening og kamp, med hælkopp i skoene
Smerte på 4–5 av 10 under trening, eller hælen er verre neste morgen Halver løping og hopping i én til to uker. Barnet er med på teknikk, pasninger og styrke, og står over spurter, hoppøvelser og løpetester
Barnet halter eller går på tå under eller etter trening Ingen løping og hopping til barnet går normalt og klemmetesten er lite vond, som regel fra noen dager til to uker. Sykling og svømming går fint imens

I tillegg hjelper disse tiltakene:

  1. Legg hælkopp eller hælkile i skoene. En myk hælkopp av gel eller silikon demper støtet. En hælkile på 5–10 millimeter løfter hælen litt, slik at akillessena drar mindre. Bruk dem i begge sko, både til hverdags og på trening, så lenge hælen er øm og et par uker etterpå.
  2. Bytt til sko med demping. Til hverdags bør barnet gå i joggesko med myk hæl, og ikke barbeint på harde gulv i de verste ukene. På kunstgress er fotballsko med mange lave knotter snillere mot hælen enn sko med få og lange. For turn og dans finnes det hælkopper som sitter i en tynn strømpe.
  3. Bruk is hvis barnet synes det hjelper. Legg en ispose med et håndkle rundt på hælen i 10–15 minutter etter trening. Is demper smerten der og da, men endrer ikke forløpet.
  4. Tøy leggene forsiktig. Tøying er et vanlig råd ved Severs, men effekten er ikke dokumentert. Vil dere prøve, tøyer barnet med strakt og med bøyd kne, 3 hold på 30 sekunder, én til to ganger om dagen. Barnet slutter hvis tøyingen gjør vondt i hælen.
  5. Tren leggene når barnet går uten smerter. Begynn med tåhev på to bein på flatt gulv, 3 sett med 15 repetisjoner annenhver dag, to sekunder opp og tre sekunder ned. Vent med tåhev over en trappekant til hælen er helt rolig, for dypt hælsenk øker draget i vekstsonen.
  6. Gi ikke smertestillende for at barnet skal kunne trene eller spille kamp. Da mister dere signalet dere styrer etter.

Gi beskjed til treneren og kroppsøvingslæreren, slik at barnet slipper å forklare seg hver gang. Vær ekstra forsiktig rundt cuper. Fem kamper på tre dager er mer enn en vanlig treningsuke, og begrenset spilletid er et bedre valg enn å prøve om hælen holder. De samme rådene om mengde gjelder for beinhinnebetennelse hos barn og unge, som ofte kommer i samme alder.

Hvor lang tid tar det før Severs går over?

De fleste blir klart bedre i løpet av to til åtte uker når belastningen tilpasses, og er tilbake i full trening og kamp innen to til tre måneder. Barn som har haltet seg gjennom en hel sesong før noen grep inn, bruker ofte lengst tid.

Plagen kommer ofte tilbake. Nye perioder dukker gjerne opp ved sesongstart eller når barnet vokser fort, og noen har vondt av og på i ett til to år. Hver periode behandles på samme måte, og de blir som regel kortere når dere kjenner igjen tegnene tidlig. Når vekstsonen har lukket seg i 14–16-årsalderen, er det slutt.

Trapp opp i steg etter en periode uten løping. Barnet begynner med rolig jogg og ballarbeid, går videre til halve treninger uten spurter og hopp, deretter hele treninger, og til slutt kamp med begrenset spilletid. Hvert steg bør gå to ganger uten smerte over 3 av 10 før barnet går videre.

Når bør barnet til lege eller fysioterapeut?

Bestill legetime hvis:

  • barnet halter i hverdagen, og haltingen ikke er borte etter en uke med ro fra løping og hopping
  • barnet har vondt i hvile eller våkner av smerter om natta
  • smerten sitter i bare én hæl og øker uke for uke selv om barnet trener mindre
  • barnet er stivt i hælen eller andre ledd i mer enn en halv time om morgenen, eller har vondt i flere ledd
  • barnet er under åtte år eller over 15 år
  • hælen ikke er blitt bedre etter tre til fire uker med tiltakene over

Kontakt lege samme dag hvis hælen er hoven, rød eller varm, hvis barnet har feber sammen med hælsmertene, eller hvis smerten kom brått etter et fall eller et hopp fra høyde og barnet ikke vil sette foten ned.

En fysioterapeut kan undersøke hælen, bekrefte at det dreier seg om Severs, og lage en plan for trening og kamp sammen med barnet og treneren. Det er nyttig når plagen kommer igjen sesong etter sesong, eller når dere er usikre på hvor mye barnet kan gjøre. Du trenger ikke henvisning, og hvordan ordningen virker, står i artikkelen om når du bør gå til fysioterapeut.

Vanlige spørsmål

Kan voksne få Severs sykdom?

Nei. Severs sitter i vekstsonen i hælbeinet, og den er lukket hos voksne. Hælsmerter hos voksne som trener, kommer oftest fra plantarfascien under hælen eller fra akillessena.

Er Severs det samme som hælspore?

Nei. Hælspore er en liten beinutvekst under hælen som ses på røntgen hos en del voksne, ofte uten at den gir plager. Severs er en irritert vekstsone bakerst på hælen hos barn, og den etterlater ingen spore eller annen varig forandring.

Trenger barnet spesialtilpassede såler?

Sjelden. En ferdig hælkopp eller hælkile fra apotek eller sportsbutikk er første valg, og den gir som regel den avlastningen hælen trenger. Tilpassede såler kan være aktuelt hvis en fysioterapeut eller lege finner en fotstilling som bør støttes, og hvis ferdige løsninger ikke har hjulpet.

Skal barnet ha fritak fra kroppsøving?

Som regel bare fra deler av timen. Barnet kan være med på det som ikke gir mye løping og hopping, og bør slippe løpetester, hinderløyper og spensttrening i de verste ukene. Skriv en kort beskjed til læreren om hva barnet kan og ikke kan gjøre.

Hjelper det å teipe hælen?

Noen barn får mindre vondt under aktivitet med teip som støtter hælen og fotbuen, men dokumentasjonen er tynn. Teip kan prøves i tillegg til hælkopp, for eksempel til en kamp. Den erstatter ikke tilpasningen av mengden.

Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos lege eller fysioterapeut.

Les også