Schlatters: råd til foreldre og unge utøvere

Hva er Schlatters?

Schlatters, eller Osgood-Schlatters sykdom, sitter i beinkulen øverst på skinnbeinet. Der fester kneskålsena, som overfører kraften fra lårmuskelen når barnet hopper, spurter og sparker. Hos barn er beinkulen ikke ferdig forbenet. Den er festet til resten av skinnbeinet med en skive av brusk, og denne skiva er vekstsonen (apofysen). Brusk tåler mindre drag enn både sene og ferdig bein. Drar sena hardt og ofte nok, blir vekstsonen irritert, øm og hoven.

Navnet er strengere enn tilstanden. Schlatters er en belastningsplage i en vekstsone, på linje med Severs sykdom i hælen, og ingen sykdom i vanlig forstand. Den rammer barn mellom 10 og 15 år, jenter gjerne et par år tidligere enn gutter, fordi de kommer tidligere i puberteten. Rundt én av ti ungdommer får det, og andelen er høyere blant dem som driver mye idrett.

Symptomer på Schlatters, og hva det kan forveksles med

• Barnet har vondt i kulen rett under kneskåla under og etter hopp, spurter, skudd og trappegang.
• Kulen er øm når du trykker på den, og den kan være hoven og varm etter trening.
• Det gjør vondt å stå på kne og å sitte på huk.
• Smerten gir seg med hvile, og barnet sover uten smerter.
• Selve kneleddet er ikke hovent, og kneet bøyer og strekker seg som normalt.
• Hos to til tre av ti er begge knærne vonde.

Lege eller fysioterapeut kjenner igjen Schlatters på alderen, stedet og den ømme kulen. Røntgen trengs vanligvis ikke. Det brukes når noe ikke passer, for eksempel ved nattsmerter, kraftig hevelse eller smerte etter et fall.

Smerter rundt kneskåla er forklart i artikkelen om patellofemoralt smertesyndrom. Forskjellen på vekstsmerter og belastningsplager står i artikkelen om vekstsmerter og belastningsskader hos barn som trener mye.

Hvorfor får unge utøvere Schlatters?

Schlatters oppstår når en vekstsone som tåler lite, møter mange harde drag fra lårmuskelen. I vekstspurten blir lårbeinet raskt lengre, barnet blir tyngre og hopper høyere, og kraften i hvert satssteg og hver landing øker. Samtidig er vekstsonen på sitt svakeste. Mange barn med Schlatters er dessuten stramme på forsiden av låret, uten at det er avklart om det er årsak eller følge.

Mengden avgjør resten. Plagen kommer typisk ved sesongstart etter ferie, under cuper med mange kamper på få dager, og når barnet spiller på to lag eller driver to idretter samtidig. Fotball, håndball, basketball, volleyball, turn og friidrett går igjen, fordi de har mye hopp, spurter og spark.

Hva gjør dere selv mot Schlatters?

Målet er å få ned draget i vekstsonen i noen uker uten å ta barnet ut av idretten. I en dansk studie av 51 barn og unge med Schlatters (Rathleff og medarbeidere, 2020) fulgte deltakerne et opplegg på tolv uker med tilpasset aktivitet og styrkeøvelser. Rundt åtte av ti var klart bedre etter tolv uker. Bare et mindretall var tilbake i idretten sin da, og etter et år var omtrent to av tre det. Kneet blir altså bedre lenge før det tåler full trening og kamp.

Styr mengden etter smerten. Bruk en skala fra 0 til 10, der 0 er ingen smerte og 10 er den verste barnet kan tenke seg. Bakgrunnen for grensen står i artikkelen om smerte under opptrening.

Disse tiltakene kommer i tillegg:

1. Skån kulen for trykk. Barnet bør ikke stå på kne på hardt gulv, og i håndball og volleyball hjelper en knebeskytter med polstring.
2. Bruk is hvis barnet synes det hjelper, 10–15 minutter med et håndkle rundt isposen etter trening. Is demper smerten der og da, men endrer ikke forløpet.
3. Tøy forsiden av låret forsiktig. Rådet er vanlig, men effekten er ikke dokumentert. Vil dere prøve, holder barnet 3 hold på 30 sekunder én gang om dagen og slutter hvis det drar i kulen.
4. Prøv gjerne en stropp rett under kneskåla til trening og kamp. Noen barn får mindre vondt med den, men dokumentasjonen er tynn.
5. Gi ikke smertestillende for at barnet skal kunne trene eller spille. Da mister dere signalet dere styrer etter.
6. Gi beskjed til treneren og kroppsøvingslæreren. I cuper er begrenset spilletid et bedre valg enn å prøve om kneet holder.

Styrkeøvelser mot Schlatters: tolv uker

Sterkere lår og sete tar opp mer av kraften i landingene. Barnet trener annenhver dag med to sekunder opp og tre sekunder ned, og smerten i kulen skal ikke gå over 3 av 10.

I veggsitt står barnet med ryggen mot veggen og knærne bøyd 30–45 grader, altså langt høyere enn en stol. Dyp bøy øker draget i kulen og venter til de siste ukene. Gjør en øvelse vondt over grensen, går barnet tilbake til forrige periode i en uke. Barnet øker først repetisjonene og tar deretter en sekk med bøker på ryggen.

Til deg som har Schlatters selv

• Kulen er ikke farlig, og du ødelegger ikke kneet ved å trene med litt vondt. Opp til 3 av 10 er greit.
• Si fra til treneren når det går over 3. Det er bedre å stå over hoppøvelsene i dag enn hele treninga neste uke.
• Etter en periode uten løping trapper du opp i steg. Først rolig jogg og ballarbeid, så halve treninger uten spurter og hopp, deretter hele treninger og til slutt kamp med begrenset spilletid. Hvert steg skal gå to ganger uten smerte over 3 før du går videre.
• Gjør øvelsene også når kneet kjennes bra. Det er de som gjør at du tåler mer.
• Sykling og svømming holder formen oppe i de dårlige ukene.

Hvor lang tid tar det før Schlatters går over?

En dårlig periode roer seg ofte i løpet av noen uker til et par måneder når belastningen tilpasses. Plagen kommer likevel gjerne tilbake ved sesongstart eller når barnet vokser fort, og mange har vondt av og på i ett til to år. Når vekstsonen har vokst sammen med resten av skinnbeinet, som regel i 14–18-årsalderen, kan den ikke bli irritert på nytt.

Schlatters hemmer ikke veksten. Kulen blir ofte stående som en hard beinkul også i voksen alder, uten å gjøre vondt. Noen få har fortsatt smerter som voksne, mest når de står på kne. Da kan en løs beinbit i sena være forklaringen, og den kan fjernes ved en operasjon når veksten er avsluttet. Sitter smerten hos en eldre tenåring i selve sena under kneskåla, er det oftere hopperkne.

Når bør barnet til lege eller fysioterapeut?

Bestill legetime hvis:

• barnet halter i hverdagen, og haltingen ikke er borte etter en uke uten hopp og løp
• barnet har vondt i hvile eller våkner av smerter om natta
• selve kneleddet er hovent, eller kneet låser seg
• smerten sitter i bare ett kne og øker uke for uke selv om barnet trener mindre
• barnet er stivt i flere ledd i mer enn en halv time om morgenen
• barnet er under ni år
• kneet ikke er blitt bedre etter tre til fire uker med tiltakene over

Kontakt lege samme dag hvis smerten kom brått i et hopp eller en landing og barnet ikke klarer å strekke ut kneet eller støtte på beinet. Da kan en bit av beinkulen være revet løs. Det samme gjelder hvis kneet er rødt og varmt, hvis barnet har feber, eller hvis barnet halter og har vondt i låret eller lysken.

En fysioterapeut kan bekrefte at det dreier seg om Schlatters, og lage en plan for trening og kamp sammen med barnet og treneren. Det er nyttig når plagen kommer igjen sesong etter sesong. Om dere trenger henvisning, står i artikkelen om når du bør gå til fysioterapeut.

Vanlige spørsmål