Beinhinnebetennelse i førstegangstjenesten: marsj, støvler og opptrapping

Hvorfor får så mange beinhinnebetennelse i militæret?

Beinhinnebetennelse er en overbelastning av skinnbeinet og av festene langs innsiden av beinkanten. Den gir en verkende smerte over minst fem centimeter langs den nedre delen av leggen. Hva skaden er, står i hovedartikkelen om beinhinnebetennelse.

I studier av rekrutter fra andre land har mellom 4 og 35 prosent fått beinhinnebetennelse i løpet av grunnopplæringen. Spennet er stort fordi opplegg og definisjoner varierer, men retningen er den samme overalt. Rekruttperioden samler det som belaster skinnbeinet mest:

• Mengden øker brått. Mange går fra noen få tusen skritt om dagen til å være på beina fra morgen til kveld, med løping og marsj i tillegg.
• Sekken gjør hvert steg tyngre. Med 20 kilo på ryggen lander du med 20 kilo mer, tusenvis av ganger per marsj.
• Støvlene er stivere og tyngre enn joggesko, og de har mindre demping.
• Takten er felles. Den som er kortest i troppen, må ta lengre steg enn kroppen er bygd for.
• Du bestemmer ikke hviledagene selv. Dårlig søvn og for lite mat i feltuker gjør at beinet bygger seg saktere opp.

Risikoen er høyest hos dem som møter i dårlig løpeform, hos kvinner, og hos dem som har hatt beinhinnebetennelse før.

Hvordan kjennes det, og hva kan det forveksles med?

De første dagene er leggen øm langs innsiden av skinnbeinet etter marsj og løping, og bedre neste morgen. Fortsetter belastningen, gjør det vondt under hele marsjen og etter hvert når du går vanlig.

Rekrutter er også den gruppen som oftest får tretthetsbrudd, både i skinnbeinet og i mellomfoten, der det kalles marsjbrudd. Smerte i ett punkt du kan dekke med en fingertupp eller to, smerte når du hinker, og smerte i hvile eller om natta er tegnene du skal reagere på. Da avbryter du marsjen og går til sykestua samme dag. Forskjellen på de to skadene er forklart i artikkelen om beinhinnebetennelse eller tretthetsbrudd.

Si fra tidlig, og dette ber du om

Mange rekrutter venter med å si fra fordi de ikke vil sakke ut eller bli sett på som svake. Regnestykket taler mot det. En beinhinnebetennelse som fanges opp den første uka, krever som regel én til to uker med tilpasset tjeneste. Et tretthetsbrudd krever seks til åtte uker uten løping og marsj, og tre til fire måneder før du tåler full belastning.

Gå til sykestua når leggen har vært øm tre dager på rad, eller med en gang hvis du har ett av tegnene på brudd. Fortell når smerten kom, hvor den sitter, og hva som utløser den. Det er legen som avgjør hva du skal fritas for. Dette er rimelig å ta opp:

• en periode uten marsj med sekk og uten løping, vanligvis én til to uker
• å delta i alt annet, som undervisning, skyting, våpenstell og styrketrening
• kondisjonstrening på ergometersykkel eller romaskin i stedet for løping
• en avtalt opptrapping etterpå, slik at du ikke går rett fra fritak til full marsj

Hva gjør du selv i tjenesten?

Utenom det legen bestemmer, er det mye du styrer selv.

• Spar beina på fritida. Dropp ekstra løpeturer på kvelden, og bruk joggesko i stedet for støvler når du har lov.
• Tren leggene. Tåhev på to bein, 3 sett med 15 repetisjoner annenhver dag, med to sekunder opp og tre sekunder ned. Gå over til ett bein når det er lett og smertefritt. Det tar fem minutter og kan gjøres på rommet. Hele programmet står i øvelser mot beinhinnebetennelse uke for uke.
• Ta kortere steg. Kortere og raskere steg gir mindre støt per landing. Er du blant de korteste, kan du spørre om å gå lenger framme, der takten settes.
• Stram hoftebeltet på sekken, slik at vekta hviler på hoftene og sekken ligger stille mot ryggen.
• Spis alle måltidene og sov når du kan. Et skjelett som får for lite energi, bygger seg dårligere opp.
• Bruk smerteskalaen. På en skala fra 0 til 10, der 0 er ingen smerte og 10 er den verste du kan tenke deg, er opp til 3 greit under aktivitet når leggen er som før neste morgen. Går smerten over 3, eller er leggen verre dagen etter, sier du fra.

Ta ikke smertestillende for å komme gjennom en marsj eller en løpetest. Faller en test på en dag der leggen er vond, spør du befalet om du kan ta den senere.

Støvler og såler: hva kan du gjøre?

Støvlene får du som regel utlevert ved oppmøte, så du får ikke gått dem inn på forhånd. Bruk tid i depotet på å finne riktig størrelse. Du skal ha en tommelbredde foran lengste tå med marsjsokkene på, og hælen skal sitte fast. Er støvlene for store eller for små etter den første uka, ber du om å få bytte.

Snør stramt over vristen og rundt ankelen, slik at foten ikke glir, og litt løsere øverst på leggen. Hard snøring øverst klemmer mot muskelen og sena foran på leggen.

Såler er det tiltaket som er best undersøkt hos rekrutter, selv om forsøkene spriker. Noen har gitt færre belastningsskader med støtdempende såler eller såler med buestøtte, andre har ikke funnet noen forskjell. Synker fotbuen din mye sammen, eller har du hatt beinhinnebetennelse før, er det verdt å spørre sykestua eller depotet om du kan bytte ut den tynne originalsålen. Hva du ser etter, står i artikkelen om løpesko og såler ved beinhinnebetennelse.

Slik trapper du opp marsj og løping igjen

Når du har vært uten smerter i hverdagen i en uke, kan du foreslå denne trappa for legen og befalet. Ta minst to turer på hvert steg, med en dag imellom, og gå bare videre når smerten har holdt seg på 3 av 10 eller lavere.

Løpingen trapper du opp for seg, med veksling mellom løp og gange annenhver dag. Trinnene står i opptrappingsplanen for løping etter beinhinnebetennelse. Løp ikke med sekk i denne perioden.

Hvor lang tid tar det?

Fanges plagene opp de første ukene, er de fleste smertefrie i hverdagen etter én til to uker og tilbake i vanlig aktivitet etter tre til seks uker. Har du gått på smertene i én til tre måneder, tar det oftere åtte til tolv uker. I tjenesten kan du ikke dosere belastningen like nøyaktig som en mosjonist, og derfor havner mange rekrutter i den lange enden av anslagene.

Hvordan forbereder du deg før du møter?

Det beste vernet er å møte med bein som er vant til løping og gange. Begynn minst åtte uker før, med tre løpeturer i uka og én gåtur med sekk. La sekkturen vokse fra 45 minutter med 5 kilo til 75 minutter med 12 kilo, øk enten tida eller vekta fra uke til uke, og løp aldri med sekk. Hvordan du trapper opp løpingen uten å få vondt, står i artikkelen om å forebygge beinhinnebetennelse. Har du hatt beinhinnebetennelse før, begynner du tolv uker før og sier fra om det ved oppmøte.

Når bør du til militærlege eller fysioterapeut?

Gå til sykestua samme dag hvis noe av dette stemmer:

• Smerten sitter i ett punkt på skinnbeinet eller oppå foten, eller det gjør vondt å hinke.
• Du har vondt i hvile eller om natta.
• Du halter, eller har vondt når du går uten sekk.
• Foten blir nummen, eller leggen blir hard og sprengende stram under marsj.
• Leggen er hoven, varm og øm uten at du har slått den. Det kan være en blodpropp.

Gå dit i løpet av noen dager hvis leggen har vært øm tre dager på rad, eller hvis den ikke er blitt bedre etter en uke med tilpasset tjeneste.

Be om å få snakke med fysioterapeut hvis plagene kommer tilbake hver gang du trapper opp, eller hvis du har hatt beinhinnebetennelse flere ganger. Fysioterapeuten kan se på føttene, støvlene og måten du går på, og sette opp en plan sammen med legen.

Vanlige spørsmål