Trening etter hofte- og kneprotese

Trening etter hofteprotese og kneprotese: hva er forskjellen?

Hvor mye du får lov til i treningen etter hofteprotese eller kneprotese de første ukene, bestemmer sykehuset som opererte deg. Noen sykehus gir bevegelsesrestriksjoner etter hofteprotese i seks til tolv uker, for eksempel at du ikke skal bøye hofta mer enn 90 grader eller krysse beina. Andre gir ingen. Har du fått slike beskjeder, går de foran alt som står her.

Opptreningen følger samme plan for begge ledd, men hovedutfordringen er ulik.

Lårmuskelen mister mye kraft de første ukene etter en kneprotese, ofte halvparten eller mer. Et år etter er mange fortsatt svakere i det opererte beinet enn i det andre. Gåturer retter ikke opp dette, og derfor er styrkedelen lenger ned den viktigste delen av planen.

Hvor lang tid tar opptreningen?

Tidene i tabellen er vanlige forløp. Alder, form før operasjonen og sykehusets rutiner flytter dem noen uker hver vei.

For kneet gjelder to mål i tillegg. Kneet bør bøye 90 grader innen to til tre uker og 110–120 grader innen tolv uker, og det bør kunne strekkes helt ut så tidlig som mulig.

Hvilke øvelser gjør du de to første ukene?

Gjør øvelsene tre til fire ganger om dagen. De tar ti minutter hver gang.

• Ankelpump: vipp føttene opp og ned 20 ganger hver time du er våken. Det holder blodomløpet i leggene i gang.
• Lårspenning: press knehasen ned i madrassen, og hold i 5 sekunder. Gjør 10 repetisjoner.
• Setespenning: knip setemusklene sammen, og hold i 5 sekunder. Gjør 10 repetisjoner.
• Hælglidning: dra hælen langs madrassen mot rumpa og tilbake, 10–15 ganger.
• Stående beinløft, for hofta: hold i kjøkkenbenken og løft det opererte beinet rett ut til siden og rett bakover, 10 ganger hver vei.
• Strekk, for kneet: legg hælen på et sammenrullet håndkle og la kneet henge fritt i 5–10 minutter, to til tre ganger daglig.
• Bøy, for kneet: sitt på en stol og skyv foten så langt inn under setet du klarer. Hold i 10–20 sekunder, og gjør 10 repetisjoner.

Gå korte turer på fem til ti minutter, fire til seks ganger om dagen, og legg på et par minutter annenhver dag. Ligg med beinet høyt i 15–20 minutter flere ganger daglig for å få ned hevelsen. Legg aldri en pute under kneet når du hviler, for da stivner det i bøyd stilling.

Smerte opp til 3 av 10, der 0 er ingen smerte og 10 er den verste du kan tenke deg, er greit under øvelsene når den er tilbake til utgangspunktet neste morgen. Etter kneprotese er bøyeøvelsene ofte vondere enn dette de første ukene. Da gjelder beskjeden fra sykehuset, og de fleste får høre at bøyen skal presses litt lenger hver dag.

Hva gjør du fra uke to til seks?

Bevegelighetsøvelsene for kneet fortsetter daglig. Tre dager i uka legger du til stående øvelser ved kjøkkenbenken:

Øk gåturene til 20–30 minutter daglig innen uke seks. Krykkene legger du bort i to trinn. Først går du med én krykke i hånda på motsatt side av det opererte beinet, og deretter uten. Bytt først når du går uten å halte. Den som slipper krykkene for tidlig, lærer seg en haltende gange som er vanskelig å bli kvitt.

På ergometersykkel begynner du uten motstand i 10–15 minutter. Kommer ikke kneet rundt, vugger du pedalene fram og tilbake til det slipper.

Styrketrening fra uke seks

Nå flytter du treningen til apparater, to til tre ganger i uka med minst én dag mellom.

Avslutt med 15–25 minutter på sykkel. Stopp hvert sett når du har omtrent to repetisjoner i reserve (antall repetisjoner du har igjen når settet slutter), og legg på vekt når du klarer det høyeste tallet i alle settene. Fra måned tre kan du gå ned til 6–10 repetisjoner med tyngre vekt, og ta beinpress med ett bein om gangen. Begynn med det opererte beinet, og la det andre gjøre like mange repetisjoner og ikke flere. Målet er at det opererte beinet klarer minst 90 prosent av det friske.

Tung styrketrening har vist seg trygg for protesen i forsøk. I Trondheim har pasienter trent beinpress og hofteabduksjon med fire sett på fem tunge repetisjoner fra én uke etter hofteprotese, med fysioterapeut til stede. De ble klart sterkere enn dem som fikk vanlig opptrening, uten flere komplikasjoner. Tilsvarende er gjort etter kneprotese. Så tidlig start krever likevel veiledning.

Videre opplegg finner du i styrketrening for eldre: slik starter du etter 65. Er du ustø etter måneder med smerter og halting, legger du til balanseøvelsene i fallforebygging: øvelser som virker.

Hva bør du unngå, og hva kan du drive med på sikt?

Sykling, svømming, gange i terreng, langrenn, golf, dans og styrketrening er aktivitetene sykehusene anbefaler. Alpint og tennis går bra for dem som kunne det fra før. Løping, hopp og kontaktidrett frarådes av de fleste ortopeder, fordi gjentatte støt kan slite på plasten i protesen. Dokumentasjonen for det rådet er svak, men protesen skal vare i mange år, og derfor bør du ha aktiviteter uten støt som hovedtrening. Rundt ni av ti proteser sitter fortsatt etter 15 år.

I styrkerommet gjelder få begrensninger når restriksjonene er opphevet. Med hofteprotese bør du unngå ytterstillinger der hofta er dypt bøyd og vridd innover samtidig. Med kneprotese stopper dype knebøy som regel av seg selv ved 110–120 grader. Å stå på kne skader ikke protesen, men kjennes ubehagelig for mange.

Skal du opereres i det andre kneet eller den andre hofta senere, lønner det seg å være sterk på forhånd. Treningen før operasjon er den samme som ved artrose, og den står i artrose i hofta: trening som hjelper og artrose i kneet: slik trener du.

Vanlige feil

• Pute under kneet. Det er behagelig og gir et kne som ikke lar seg strekke.
• Bare gåturer. Gange alene gir ikke nok styrke i sete og lår til at haltingen forsvinner.
• For mye på en god dag. Dobler du gåturen fordi beinet kjennes bra, hovner det opp, og du mister flere dager.
• Slutt etter åtte uker. Smertene er borte lenge før styrken er tilbake.
• Øvelsene droppes fordi de gjør vondt. Bruk de smertestillende sykehuset har skrevet ut, slik at du klarer å gjennomføre.

Hvem hjelper deg, og hva koster det?

Sykehuset gir deg et øvelsesprogram og kaller deg inn til kontroll, ofte etter seks til tolv uker. Opptreningen ellers skjer hos fysioterapeut i kommunen eller under et opphold på en rehabiliteringsinstitusjon. Du trenger ikke henvisning for å bestille time, og mer om det står i når bør du gå til fysioterapeut?.

Hos fysioterapeut med kommunal driftsavtale betaler du egenandel til du har nådd egenandelstaket, som ifølge Helfo er 3278 kroner for 2026. Deretter får du frikort for resten av året. Egenandelene teller bare med når fysioterapeuten har avtale med kommune eller helseforetak.

Når bør du kontakte lege eller sykehuset?

• Leggen er hoven, varm og øm. Dra til legevakt samme dag, for det kan være blodpropp.
• Du får brystsmerter eller blir plutselig tungpustet. Ring 113.
• Såret blir rødere, varmere eller mer hovent, det væsker, eller du får feber. Ring avdelingen som opererte deg, samme dag.
• Du får brå, sterk smerte i hofta, beinet ser kortere ut eller er vridd, og du klarer ikke å stå på det. Ring 113, for hofta kan ha gått ut av ledd.
• Du faller på det opererte beinet og har mer vondt etterpå.
• Kneet bøyer ikke 90 grader etter seks uker, eller det blir stivere igjen. Kontakt sykehuset, for stivhet er lettere å behandle tidlig.
• Smertene øker uke for uke etter at de først var på vei ned.

Vanlige spørsmål

Kilder

• Helfo: Egenandelstak for helsetjenesterSjekket 8. oktober 2026