Fysiske krav til innsatspersonell i politiet
De fysiske kravene til innsatspersonell i politiet har vi ikke funnet hos noen offisiell kilde, verken som øvelser eller som tall. Det som er bekreftet, er at innsatspersonellet er delt i kategorier etter kompetanse, og at hver kategori har krav om årlig trening etter egne sertifiserings- og vedlikeholdsprogrammer. Kravene for din kategori må du derfor få fra politidistriktet ditt, og treningen under bygger på det tjenesten krever av kroppen.
Hva er innsatspersonell i politiet?
Justis- og beredskapsministeren definerer det slik i et svar til Stortinget 16. april 2026: «Politiets innsatspersonell er tjenestepersoner som regelmessig utfører døgnkontinuerlig vakt- og beredskapstjeneste.» Svaret, som vi leste 9. oktober 2026, sier videre at kategoriene bygger på kompetanse, og at det stilles krav til årlig trening etter sertifiserings- og vedlikeholdsprogrammer.
Svaret nevner bare kategori 3 og 4, som forkortes IP3 og IP4. Ved utgangen av 2025 var det 907 tjenestepersoner i IP3 og 4934 i IP4. Det finnes ifølge svaret ingen nasjonale minstekrav til hvor mange av innsatspersonellet som skal ha kompetanse i disse to kategoriene.
Inndelingen under er skrevet etter det vi kjenner til, og den står ikke i svarene til Stortinget:
| Kategori | Hvem |
|---|---|
| IP1 | Beredskapstroppen |
| IP2 | Livvakter |
| IP3 | Utrykningsenhetene i politidistriktene |
| IP4 | Øvrige tjenestepersoner i operativ tjeneste, de fleste i patrulje |
Kategori 5 brukes ikke lenger. I et svar til Stortinget fra 19. januar 2026 står det at gruppa nå inngår i en bredere kategori som kalles «Annet operativt personell». Den omfatter blant annet politipersonell som ikke har gjennomført godkjent våpentrening.
Hvilke fysiske krav gjelder for innsatspersonell?
Ingen av de to svarene til Stortinget oppgir fysiske krav, og søk hos politiet.no ga ingen treff 9. og 10. oktober 2026. Vi vet derfor ikke hvilke øvelser som testes, hvilke tider og antall som kreves, om kravene er like for kvinner og menn, eller hva som skjer med den som ikke består. Vi vet heller ikke om en fysisk prøve er en del av den årlige godkjenningen i alle kategorier.
Kravene kan ligge tre steder, og du bør spørre om alle:
- Sertifiserings- og vedlikeholdsprogrammet for din kategori. Be operativ leder eller instruktøren i distriktet om programteksten, og spør om den har en fysisk prøve.
- Opptaket til enheten du søker. Utrykningsenhetene og de nasjonale enhetene har etter det vi kjenner til egne opptak med fysiske prøver, og kravene følger da utlysningen.
- Opptaket til Politihøgskolen, for deg som ikke er utdannet ennå. Prøvene der er beskrevet i fysiske opptakskrav til Politihøgskolen, men heller ikke de tallene har vi fått bekreftet hos skolen.
Tren ikke mot tall fra forum og sosiale medier. Krav endres, og et tall som gjaldt ett distrikt i fjor, kan være feil for deg i år.
Hva krever operativ tjeneste av kroppen?
Selv uten kravtabell går det an å si hva jobben ber om, og det er dette treningen bør bygges rundt.
- Korte, harde innsatser fra ro. Du løper etter en person, tar trapper eller kommer deg over et gjerde, ofte etter timer i bilsetet. Innsatsen varer fra noen sekunder til et par minutter.
- Kontroll på en person som gjør motstand. Du griper, drar, skyver og holder, og det krever styrke i hele kroppen og evne til å jobbe hardt i ett til tre minutter.
- Bæring og sleping. En voksen veier gjerne 70–100 kilo, og det hender du må flytte en person noen meter alene eller sammen med en kollega.
- Utstyr. Vest, belte og utstyr veier flere kilo og bæres hele vakta, og ved væpnede oppdrag kommer tyngre verneutstyr i tillegg.
- Rask innhenting. God kondisjon gjør at pulsen faller fortere etter innsatsen, slik at du er klar for den neste.
Treningsprogram for operativ tjeneste: tre økter i uka
Programmet har én styrkeøkt, én kondisjonsøkt og én arbeidsnær økt. Det passer for deg som har trent styrke i minst et halvt år og løper 30 minutter uten stopp.
Økt A, styrke for hele kroppen:
| Øvelse | Sett | Repetisjoner | Pause |
|---|---|---|---|
| Markløft | 3 | 5–8 | 2–3 minutter |
| Knebøy | 3 | 6–10 | 2–3 minutter |
| Benkpress | 3 | 6–10 | 2–3 minutter |
| Pull-ups eller nedtrekk | 3 | 6–10 | 2–3 minutter |
| Bæring med tunge manualer | 3 | 20–40 meter | 2 minutter |
Stopp settene med én til tre repetisjoner i reserve (antall repetisjoner du har igjen når settet slutter). Øk først antall repetisjoner til toppen av området i alle sett, og legg deretter på 2,5–5 kilo. Bæringen begynner du med rundt en firedel av kroppsvekta i hver hånd, slik det er forklart i artikkelen om farmer's walk. Klarer du ikke pull-ups ennå, står opptrappingen i pull-ups: fra null til din første.
Økt B, kondisjon: fire drag på fire minutter med tre minutter rolig jogg mellom, der pulsen når 87–92 prosent av makspuls mot slutten av hvert drag. Gjennomføringen står i 4x4-intervaller.
Økt C, arbeidsnær økt. Den er vårt forslag og ingen offisiell test. Ta fem runder med to minutter pause mellom rundene:
| Del | Arbeid |
|---|---|
| Hardt løp | 200 meter |
| Sledetrekk baklengs, eller sleping av en tung sekk | 20 meter |
| Bæring med tunge manualer | 20 meter |
Begynn med tre runder de to første ukene. Delene skal gå uten stopp, og farten på løpet skal være så høy at du ikke kan snakke når du kommer fram til sleden.
Legg minst én dag mellom øktene. Går du turnus, legger du dem etter vakta og ikke etter ukedagen, og du trener etter at du har sovet. Har du sovet under seks timer, tar du en kort utgave med to sett per øvelse. Hele opplegget for turnus står i treningsprogram for skiftarbeidere.
Hvor lang tid tar det, og hvordan vet du at formen holder?
Uten en kravtabell må du måle deg mot deg selv. Test tre ting hver åttende uke og skriv ned tallene: tida på 3000 meter, antall pull-ups fra strake armer, og vekta du løfter fem ganger i markløft. Tida på de fem rundene i økt C er et fjerde mål.
Er du utrent, kan du vente at kondisjonstallet stiger med 10–20 prosent på to til tre måneder, og at vektene i styrkeøvelsene går opp nesten hver uke det første halvåret. Fra fire til åtte pull-ups bruker de fleste to til fire måneder. Er du godt trent fra før, går det saktere, og da er målet å holde nivået gjennom år med turnus.
Opptaksprøvene til Politihøgskolen er et gulv for en som skal ut i operativ tjeneste. Etter den uoffisielle kilden som er brukt i artikkelen om opptakskravene, måtte menn i 2026 blant annet klare 4 kroppshev og 4 repetisjoner med 60 kilo i benkpress, og kvinner 4 repetisjoner med 32,5 kilo. Ligger du under det, begynner du der.
Slik forbereder du deg til en fysisk prøve
- Be om testbeskrivelsen skriftlig. Du trenger øvelsene, hva som regnes som godkjent utførelse, antall forsøk, rekkefølgen og pausene.
- Test deg selv åtte uker før, i samme rekkefølge og med samme pauser som prøven har.
- Tren øvelsene slik de testes. En pull-up fra helt strake armer er tyngre enn den du gjør til vanlig, og en løpetest inne med vendinger går saktere enn samme distanse på bane.
- Sikt mot rundt ti prosent margin. Klarer du kravet så vidt på trening, holder det ofte ikke på en dag med nerver og ventetid.
- Bruk en løpetest til å følge formen når du ikke kjenner kravet. Nivåene i 3000 meter: tider, nivåer og treningsplan viser hvor du ligger.
Når bør du være forsiktig?
Har du hjertesykdom, eller får du brystsmerter eller blir svimmel når du anstrenger deg, snakker du med legen før du tar en prøve der du presser deg helt ut. Det samme gjelder etter lengre sykefravær. Kommer du tilbake etter en skade, trapper du opp over flere uker og begynner med økt A og rolig løping før du tar inn økt C. Smerte opp til 3 av 10 under trening er greit når den er tilbake til utgangspunktet neste morgen.
Vanlige spørsmål
Hvor mange innsatspersonell har politiet?
I svarene til Stortinget står det 989 i kategori 3 og 5414 i kategori 4 i 2020, og 892 og 5018 i 2024. Ved utgangen av 2025 var tallene 907 og 4934. Tall per politidistrikt er unntatt offentlighet.
Må innsatspersonell bestå en fysisk prøve hvert år?
Det som er bekreftet, er at hver kategori har krav om årlig trening etter et sertifiserings- og vedlikeholdsprogram. Om en fysisk prøve inngår i programmet for alle kategorier, går ikke fram av kildene vi har lest. Spør instruktøren i distriktet ditt.
Kan jeg bli innsatspersonell uten politiutdanning?
Nei, ikke slik definisjonen er gjengitt. Innsatspersonell er tjenestepersoner i politiet, og vegen dit går gjennom Politihøgskolen. De fysiske prøvene du møter først, er derfor opptaksprøvene til skolen.
Bør jeg trene med vest for å venne meg til utstyret?
Det kan være nyttig på gåturer og i den arbeidsnære økta når du ellers er godt trent. Begynn med 5 prosent av kroppsvekta, og løp ikke med vest før du har gått med den i flere uker. Styrke og kondisjon uten vest gir likevel mest, for det er de som avgjør hvor tungt utstyret kjennes.