Bekhterev (aksial spondyloartritt) og trening

Hva er Bekhterevs sykdom?

Bekhterevs sykdom er en kronisk betennelsessykdom i leddene mellom korsbeinet og bekkenet og i ryggsøylen. Fagnavnet er aksial spondyloartritt, der aksial betyr at sykdommen sitter i kroppens midtakse. Navnet Bekhterev, eller ankyloserende spondylitt, brukes om den formen der forandringene synes på røntgen. Den tidlige formen ses bare på MR.

Betennelsen sitter der sener og leddbånd fester seg til bein. Når den har vart lenge, kan kroppen legge ned nytt bein i festene, og da stivner ryggen. Hos et mindretall vokser flere virvler sammen. Sykdommen kan dessuten gi betennelse i hofter, skuldre og knær, i senefestet under og bak hælen og i øyets regnbuehinne.

Under én prosent av befolkningen har sykdommen. Den begynner nesten alltid før 45 års alder, oftest i 20-årene. Over 90 prosent av dem som har Bekhterev, har vevstypen HLA-B27, men de aller fleste med denne vevstypen blir aldri syke. Behandlingen er betennelsesdempende og biologiske medisiner, som legen styrer, og trening.

Symptomer: betennelsesrygg eller vanlig vond rygg?

Ryggsmerter ved Bekhterev oppfører seg annerledes enn vanlige ryggsmerter, og forskjellen er grunnen til at treningsrådene også er annerledes.

Mange har i tillegg smerter dypt i rumpa som bytter side, uvanlig tretthet og ømme hæler. Det går ofte flere år fra de første symptomene til diagnosen, fordi plagene ligner på vanlig vond rygg hos unge voksne. Hovne ledd i hender og føtter hører til en annen sykdom, og den er omtalt i artikkelen om leddgikt og styrketrening.

Bekhterev og trening: hva er dokumentert?

Trening har vært en del av behandlingen i flere tiår, og internasjonale retningslinjer anbefaler den til alle med sykdommen. Samlede gjennomganger av forsøkene viser mindre smerte og stivhet, bedre bevegelighet og bedre funksjon hos dem som trener. Trening i gruppe med instruktør har gitt noe bedre resultater enn hjemmeøvelser alene.

Lenge var rådet rolige bevegelighetsøvelser og basseng, av frykt for at hard trening skulle fyre opp betennelsen. Det har ikke slått til. I et norsk og svensk forsøk med 100 deltakere ga tre måneder med harde intervaller og styrketrening lavere sykdomsaktivitet, mindre stivhet og bedre kondisjon enn vanlig oppfølging, og sykdommen blusset ikke opp.

Kondisjonen har en egen begrunnelse. Personer med Bekhterev har høyere risiko for hjerte- og karsykdom enn andre, og kondisjonstrening er det tiltaket du selv rår over.

Slik trener du med Bekhterev: en ukeplan

Planen har fire deler, og bevegeligheten er den du ikke hopper over.

Sykkel, ellipsemaskin, motbakke og basseng passer godt til dragene, og gjennomføringen står i artikkelen om 4x4-intervaller. Er du utrent, begynner du med to drag og legger til ett annenhver uke. Styrkeøvelsene stopper du med to til tre repetisjoner i reserve, altså antall repetisjoner du har igjen når settet slutter. Trenger du et helt program, følger du treningsprogrammet for nybegynnere.

Bevegelighetsøvelsene retter seg mot det sykdommen tar først, som er bakoverbøy og vridning i ryggen, utvidelse av brystkassa og strekk i hoftene.

Gjør runden etter en varm dusj om morgenen, når stivheten er størst. Flere øvelser står i artiklene om morgenrutine for stiv rygg og mobilitet for brystryggen. De harde øktene går som regel lettest senere på dagen.

Kontroller holdningen en gang i måneden. Still deg med hælene, rumpa og skulderbladene mot en vegg, og se om bakhodet når veggen uten at du løfter haka. Blir avstanden større, forteller du det på neste kontroll.

Hva gjør du i dårlige perioder?

I et oppbluss øker smertene og stivheten i dager eller uker. Hvile gjør en betent rygg stivere, så du fortsetter å bevege deg og justerer innholdet.

• Gjør bevegelighetsrunden to ganger om dagen, morgen og kveld.
• Bytt intervallene mot 20–40 minutter rolig sykling, gange eller svømming, gjerne i varmt vann.
• Behold styrkeøktene med omtrent halvparten så mange sett og litt lettere vekter.
• Har du betente senefester i hælene, bytter du løping og hopp mot sykkel, romaskin og basseng til de har roet seg.
• Trapp opp igjen over én til to uker når stivheten er tilbake på det vanlige nivået.

Har du feber eller føler deg syk, trener du ikke. Det gjelder særlig hvis du bruker biologiske medisiner, som demper immunforsvaret.

Hva bør du være forsiktig med?

De fleste med Bekhterev kan trene som andre. Forsiktighetsreglene gjelder dem som har hatt sykdommen lenge.

• Sammenvokst rygg. En rygg der virvlene har grodd sammen, er stiv som et rør og ofte beinskjør. Den kan brekke i fall og støt som andre tåler. Velg bort kampsport, kontaktidrett og aktiviteter med høy fallrisiko, og la ingen manipulere ryggen eller nakken din.
• Beinskjørhet. Betennelsen og lite bevegelse svekker skjelettet tidlig. Styrketrening motvirker det, men unngå tunge løft med krum rygg. Rådene står i artikkelen om beinskjørhet og styrketrening.
• Stiv nakke. Brystsvømming og landeveissykkel krever at nakken bøyes bakover. Bruk snorkel eller svøm rygg, og sitt mer oppreist på sykkelen. Dropp øvelser der du presser eller drar i hodet.
• Hofter. Dyp smerte i lysken og en hofte som blir stivere, kan bety betennelse i hofteleddet. Det skal legen vite om før du øker belastningen.

Hvor lang tid tar det før treningen virker?

Stivheten letter samme dag. De fleste kjenner seg mykere i noen timer etter en bevegelighetsrunde eller en økt. Kondisjon, styrke og målt sykdomsaktivitet endrer seg over uker, og i forsøket med hard trening var forskjellen tydelig etter tre måneder. Virkningen holder seg bare så lenge du trener. Slutter du, er stivheten som regel tilbake i løpet av noen uker.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Har du ikke diagnosen, bestiller du legetime hvis du har hatt ryggsmerter i over tre måneder som begynte før du fylte 45, og du kjenner deg igjen i den venstre kolonnen i tabellen over. Si det slik til legen. Fastlegen kan ta blodprøver og henvise til MR og revmatolog.

Har du diagnosen, skal du til lege eller legevakt samme dag hvis

• et øye blir rødt og vondt, du tåler lys dårlig eller ser uklart. Det kan være regnbuehinnebetennelse, som må behandles raskt
• du får nye smerter i ryggen eller nakken etter et fall eller et støt, også et lite
• et ledd blir rødt, varmt og hovent, særlig sammen med feber
• du får ny kraftsvikt i et bein, slik at foten subber eller du ikke klarer å gå på hælene eller tærne

Ring 113 eller legevakta straks ved nummenhet i skrittet eller problemer med vannlating eller avføring.

Kontakt revmatologen eller fastlegen hvis et oppbluss ikke har roet seg etter én til to uker, hvis du blir stivere eller lavere fra kontroll til kontroll, eller hvis du får dyp smerte i lysken.

En fysioterapeut kan måle bevegeligheten, legge opp programmet og følge utviklingen. Du kan bestille time uten henvisning fra lege. Pasientforeningene og mange kommuner har treningsgrupper med instruktør, også i varmtvannsbasseng.

Vanlige spørsmål