Dry needling og triggerpunkter: virker det?

Hva er dry needling?

Dry needling er en behandling der en tynn nål stikkes gjennom huden og inn i et ømt punkt i en muskel. Nåla er av samme type som i akupunktur, omtrent en kvart millimeter tykk og uten hulrom. Behandlingen kalles tørr fordi ingenting sprøytes inn. Metoden vokste fram da leger som satte bedøvelse i ømme muskelpunkter, la merke til at selve stikket så ut til å lindre like godt som væsken.

Punktene nåla settes i, kalles triggerpunkter, eller muskelknuter i dagligtale. Det er omdiskutert hva de er, for ingen bildeundersøkelse eller vevsprøve påviser en knute, og to behandlere peker ofte ut ulike punkter hos samme person. Smerten er likevel reell. Forklaringene står i artikkelen om muskelknuter.

Forskjellen fra akupunktur ligger i begrunnelsen. Klassisk akupunktur setter nåler i faste punkter langs meridianer (energibaner i tradisjonell kinesisk medisin). Dry needling velger punktene etter anatomi og etter hvor du er øm. I praksis overlapper metodene mye, og forsøkene klarer sjelden å skille virkningen av den ene fra virkningen av den andre.

I Norge gis behandlingen av fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer, naprapater og osteopater som har tatt kurs i metoden. Kursene kan være så korte som noen dager, og dry needling er ingen beskyttet tittel. Velg derfor en behandler med autorisasjon som helsepersonell. Hva som skiller yrkesgruppene, står i artikkelen om fysioterapeut, kiropraktor, naprapat eller osteopat.

Hvilke plager brukes dry needling mot?

Nålene brukes mest ved muskelsmerter der behandleren finner ømme punkter som framkaller den smerten du kjenner igjen:

• nakke og skuldre, ofte sammen med spenningshodepine
• korsryggen og setet
• underarmen ved tennisalbue
• leggen og fotsålen ved hælsmerter
• tyggemusklene ved kjevesmerter

Flere plager likner, men lar seg ikke påvirke av en nål i muskelen. Det gjelder nerverotsmerte (smerte som stråler ut i armen eller beinet sammen med prikking eller nummenhet), tretthetsbrudd, betennelse i et ledd og utbredte smerter i hele kroppen. Kommer smerten fra en sene som tåler for lite, er det belastningen og styrken som må endres. Du skal derfor være undersøkt før noen setter nåler i deg.

Virker dry needling?

Svaret avhenger av hva nålene sammenlignes med. Forsøkene er mange, men små, og de fleste har fulgt deltakerne i bare noen uker.

Best undersøkt er smerter i nakke og skuldre. For korsrygg, tennisalbue og hælsmerter finnes det færre forsøk, og resultatene spriker. Bevegelighet og funksjon i hverdagen bedres mindre enn smerten.

To forhold gjør tallene usikre. Det er vanskelig å lage en troverdig narrenål, for deltakerne kjenner ofte om nåla går inn i muskelen eller ikke. Dessuten er forventningen om bedring sterk når noen stikker en nål i det vonde stedet, og forventning demper smerte i seg selv.

Hvordan nålene eventuelt virker, er heller ikke avklart. Den opprinnelige tanken var at stikket løser opp en sammentrukket del av muskelen. Mange forskere mener i dag heller at stikket gir nervesystemet et kraftig signal som demper smerteopplevelsen en stund. Det ville forklare hvorfor lindringen kommer raskt og går over igjen.

Dry needling er dermed et rimelig forsøk hvis du ønsker rask lindring for å komme i gang med trening, og du tåler nåler. Som eneste behandling gir den lite, for den endrer ikke det som gjorde muskelen vond.

Hvordan foregår behandlingen, og gjør det vondt?

En time går vanligvis slik:

1. Behandleren undersøker deg, finner de ømme punktene og spør om sykdommer og medisiner.
2. Huden vaskes, og nåla settes gjennom et føringsrør. Selve stikket i huden kjennes knapt.
3. Nåla føres inn i punktet og beveges opp og ned noen ganger, eller den blir stående i noen minutter.
4. Treffer nåla punktet, kan muskelen rykke til. Det kjennes som et lite støt eller en krampe, og det er over på et sekund.
5. Nåla tas ut, og behandleren trykker på stedet i noen sekunder. Som regel behandles noen få punkter i samme time.

Rykningen ble lenge regnet som tegnet på at nåla traff riktig. Det er omdiskutert. Nyere forsøk tyder på at lindringen er omtrent like stor uten rykning, og at mange rykninger gir mer ømhet etterpå. Du kan derfor be behandleren gå forsiktig fram uten å miste noe på det.

Regn med at muskelen er øm og tung i 24–48 timer etter behandlingen, omtrent som ved stølhet. Lett bevegelse og varme i 15–20 minutter om gangen hjelper. Du kan trene samme dag, men legg den tunge økta for akkurat den muskelen til dagen etter.

Avtal på forhånd hvor mange behandlinger dere prøver. To til tre timer med en ukes mellomrom er nok til å vite om nålene gjør noe for deg. Merker du ingen tydelig forskjell da, er det liten grunn til å fortsette. Merker du forskjell, bruker du de gode dagene til øvelsene.

Hvilke bivirkninger har dry needling?

De milde bivirkningene er vanlige:

• ømhet i muskelen i ett til to døgn
• en dråpe blod eller et blåmerke der nåla sto
• tretthet resten av dagen
• svimmelhet eller besvimelse under behandlingen, særlig hos den som er redd for nåler

Du skal derfor ligge når nålene settes.

Alvorlige bivirkninger er sjeldne. Den viktigste er punktert lunge (pneumothorax, luft mellom lunga og brystveggen). Den kan oppstå når nåler settes i muskler som ligger over lungene, altså mellom nakke og skulder, rundt skulderbladet, mellom ribbeina og i brystmuskelen. Symptomene er tung pust, stikkende smerte i brystet når du puster inn, og tørrhoste, og de kan komme flere timer etter behandlingen. Infeksjon og skade på en nerve forekommer også, men svært sjelden.

Si fra til behandleren, og vurder å la være, hvis du:

• bruker blodfortynnende medisiner eller har en blødersykdom
• er gravid. Skade er ikke vist, men mange behandlere er tilbakeholdne, særlig de første tolv ukene
• har nedsatt immunforsvar
• har lymfeødem (hevelse etter at lymfeknuter er fjernet) i armen eller beinet som skal behandles
• har sår, eksem eller infeksjon i huden over muskelen
• har besvimt av sprøyter eller blodprøver før

Hva gjør du selv i stedet for eller i tillegg til nåler?

Det som gjør at ømme punkter kommer sjeldnere, er styrketrening for muskelen som plager deg. Tren den to til tre ganger i uka med 2–3 sett på 8–15 repetisjoner, og regn med fire til seks uker før du merker forskjell. Hold smerten på 3 av 10 eller lavere i øvelsene, på en skala der 0 er ingen smerte og 10 er den verste du kan tenke deg. Programmet for nakke og skuldre står i artikkelen om muskelknuter, og øvelser du kan gjøre på jobben, står i artikkelen om stiv nakke og skuldre.

Trenger du lindring der og da, kan du trykke på punktet med fingrene eller en ball i ett til to minutter, høyst et par ganger om dagen. Forsøkene finner ingen sikker forskjell mellom slikt trykk og nåler, og trykket er gratis. En massasjepistol gjør omtrent den samme jobben.

Se også på det som belaster muskelen i hverdagen. Bytt stilling hvert 20.–30. minutt hvis du sitter mye, og sov 7–9 timer.

Hvor lenge varer effekten?

Lindringen kommer som regel i løpet av de første par døgnene, når ømheten fra stikkene har gitt seg. Hos de fleste varer den fra noen dager til et par uker. I forsøkene er forskjellen mot ingen behandling målt i opptil omtrent tolv uker, oftest etter flere behandlinger, og lenger enn det har ingen vist noen forskjell.

Gjentatte behandlinger ser ikke ut til å gi varig bedring av seg selv. Trenger du nåler hver fjortende dag for å holde plagene unna, behandler du symptomet. Da bør pengene og tida heller gå til et treningsopplegg.

Når bør du til lege eller fysioterapeut?

Etter en behandling gjelder dette:

• Ring 113 hvis du blir tungpustet eller får stikkende smerter i brystet etter nåler i nakke, skulder, rygg eller bryst. Det gjelder også om det har gått et døgn.
• Dra til legevakta samme dag hvis stikkstedet blir rødt, varmt og hovent, eller hvis du får feber.
• Dra til legevakta samme dag hvis du har fått ny kraftsvikt eller nummenhet i armen eller beinet som ikke går over i løpet av noen timer.
• Bestill legetime hvis ømheten etter stikkene øker i stedet for å avta, eller varer i mer enn en uke.

Uavhengig av nåler skal muskelsmerter undersøkes av lege når de kommer sammen med feber, vekttap uten grunn eller smerter om natta uansett hvordan du ligger. Smerter i venstre skulder eller arm sammen med trykk i brystet, tung pust eller kvalme betyr 113. Det samme gjelder nummenhet i skrittet eller problemer med vannlating eller avføring sammen med ryggsmerter.

Bestill time hos fysioterapeut hvis plagene ikke er tydelig bedre etter to til tre uker med egne tiltak, eller hvis de samme punktene kommer igjen måned etter måned. Du trenger ikke henvisning, og hva en time koster, står i artikkelen om når du bør gå til fysioterapeut. Be om en undersøkelse og et treningsopplegg først, og la nålene være noe dere vurderer etterpå.

Vanlige spørsmål